Fant kjærligheten i 70-årene
Etter lange liv med mye dramatikk, tok ikke de to det for gitt å oppleve den store kjærligheten igjen. Det som begynte med et varmt vennskap, utviklet seg så til noe fantastisk.
Vi er vel det man kan må kalle «godt voksne pluss»: 72 og 78, -en alder hvor man ikke tar det for gitt at kjærlighet til et annet menneske kan oppstå igjen. Og for å være ærlig: …har heller ikke trodd på det selv. Når jeg en og annen gang hørte slike historier, så virket det urealistisk. Det var i alle fall ikke noe som angikk meg. Likevel skjedde det som ikke skulle kunne skje. Og når det først skjedde, så kom det fort. Her er vår lille historie:
Vi er begge utdannet innenfor samme samfunnssektor, er relativt oppegående, er fysisk og mentalt aktive, og er i noen grad herdet av livets gang, hver på vår måte. Vi har begge spesielle ekteskapelige «historier» bak oss. Lange ekteskap med mye kjærlighet, men også mye dramatikk. Vi er brynet, slipt og herdet i vår vandring gjennom livet. Begge er grunnleggende optimister, med evne og lyst til å se fremover og legge planer, men med bena samtidig godt forankret der de skal være. Begge søkte vi noe mer. En venn i første omgang, noen man kan stole på og få tillit til og like å være sammen med. Vi var enige om å være åpne og positive til hva som kanskje kunne skje. Innerst inne lengtet vi begge etter «noe mer», noe dypere. «Noe» vi kunne dele og utvikle sammen, uten grense. Ingen av oss var (eller er) innstilt på å flytte sammen under samme tak, eller inngå ekteskap.
Vi har begge spesielle ekteskapelige «historier» bak oss. Lange ekteskap med mye kjærlighet, men også mye dramatikk. Vi er brynet, slipt og herdet i vår vandring gjennom livet.
Alt dette skrev vi om til hverandre, frem-og-tilbake, gjennom noen måneder. Og på denne måten ble vi kjent med hverandres grunnleggende holdninger. Så kom «stemmeprøven», -første gang vi skulle snakke sammen på telefon. Vi var godt forberedt, hadde satt tidspunktet, men var spente. Etter at «stemmeprøven» var gjennomført, utvidet vi vår relasjon, nå med både å skrive og snakke sammen over en periode. Og til slutt kom «generalprøven», første møte, vår dating!
Vi møttes i en resepsjon på det hotellet jeg bodde. Puls og blodtrykk ville nok ha fått fastlegene våre til å gå i sjokk. Men det skjedde et mirakel der og da, i mindre enn et sekund. Jeg kan bare snakke for meg selv: ….kjærlighet slo ned, som et lyn. Det skjedde ved aller første øyekontakt. Jeg følte bare en dyp, dyp trang til å klemme dette vidunderlige mennesket inn til meg.
Tårene var ikke til å stoppe. Vi møtte noe stort, kjærligheten! Tiden ble skrudd tilbake, og vi var «16 år». Resten av kvelden spiste vi en deilig middag med god rødvin, holdt hender og blikk, og var sikkert gjenstand for mange kommentarer. Hva andre tenkte og mente angikk oss ikke. Vi var i vår egen verden!
Senere har vi utviklet vårt forhold, -små skritt av gangen, sørget for at vi blir godt kjent med hverandre, bit for bit. Vår kjærlighet vokser, dagene blir lyse og meningsfylte, vi nyter hverandres nærhet, og lengter etter hverandre når vi ikke er sammen. Livet føles meningsfylt og godt!
Vi takker EliteSingles, som gjorde dette mulig!
«Erik & Kristine» har valgt å være anonyme, men EliteSingles kjenner deres identitet.