Har du gitt opp kjærligheten?

Når man har blitt såret om igjen og om igjen, hender det at man mister troen på at kjærlighet kan være noe bra. Man prøver å beskytte seg mot å bli såret igjen og gir opp håpet om å finne en partner som man kan ha det godt med. Men er kjærlighet virkelig noe man kan gi opp av egen vilje?

Brent barn skyr ilden

Enda kjærlighet i seg selv er noe helt fantastisk, så kan den dessverre føre til at man blir veldig såret. Det hender man blir blind av forelskelse og blir sammen med en person som man egentlig ikke har godt av. Kanskje man blir følelsesmessig avhengig av partneren og sliter lenge med å komme seg ut av det vonde forholdet.

Da kan det skje at man blir bitter, og mister troen på kjærligheten. Når man frykter å bli såret igjen, er et normalt å forsøke å beskytte seg mot det som forårsaket smertene – i dette tilfelle er det kjærligheten. Man føler seg gjerne snytt av forelskelsen, siden man ble «forført» av den gode følelsen til å inngå et destruktivt forhold.

Derfor blir man misstenksom overfor alt som «lukter» kjærlighet. Man vil ikke blottlegge seg igjen og risikere å bli såret gang på gang. Hvis man hadde en veldig romantisk forestilling om hva kjærlighet er, hender det at man blir desillusjonert: Man merker at et kjærlighetsforhold ikke bare er en dans på roser, slik det gjerne fremstilles i Hollywood-filmer, kjærlighetsdikt og romantiske sitater. Særlig hvis man har opplevd store psykiske vanskeligheter i forholdet eller partneren har vært utro, så er det fullt forståelig at noen velger å legge kjærlighetslivet på hyllen.

Noen gir opp å finne kjærligheten

Når man har vært singel veldig lenge – om ikke så lenge man kan tenke tilbake – kan det også hende man gir opp kjærligheten. Mange som aldri har hatt kjæreste mister håpet på å noen gang kunne få seg kjæreste. Siden de ikke har vært i et parforhold til nå, tror de at det betyr at de vil forbli singel i all evighet.

Tiden går og de fleste man kjenner får seg en partner, og stifter eventuelt familie. Den som misunner dem føler seg gjerne som en passiv tilskuer som aldri får være en del av det livet alle andre ser ut til å leve. Men bare fordi man ikke har hatt hell i kjærligheten til nå, betyr ikke det at toget har gått for alltid! Innerst inne har nok de fleste et lite håp om å finne kjærligheten før eller siden.

Hastverk er lastverk: Ta den tiden tu trenger

For enkelte kan det virkelig være det beste valg å gi opp kjærligheten. De vil føle seg mer avslappet når de legger fra seg presset om å få seg en partner, eller de slutter å være redd for å bli såret. Når man har opplevd vanskelige tider, er det i alle fall lurt å konsentrere seg om deg selv og passe på å ha det godt med seg selv. Tiden leger faktisk de fleste sår.

Kanskje man etter en stund får lyst på et kjærlighetsforhold igjen. I så fall vet man godt hva man vil og ikke vil, og kan lete bevisst og målrettet – for eksempel med hjelp av en nettdatingside. Og selv hvis man vil legge inn årene for godt når det gjelder kjærlighet, så vet man aldri hva som vil skje. Kjærligheten er jo ikke som et abonnement som man kan si opp, og så vil man aldri motta den igjen. Man kan gi opp å lete etter kjærlighet, men hvis man blir truffet av Amors piler, så kommer man nok til å tenke seg om en gang til.

Ingen grunn til å gi opp kjærligheten

Neste gang kan jo bli mye bedre enn tidligere dårligere erfaringer med kjærlighetsforhold. Bare fordi man ble såret av eks-partneren, blir man ikke nødvendigvis såret av en fremtidig kjæreste. Gi kjærligheten en sjanse!

Enda det høres ut som en klisjé, så er det slik at kjærligheten vil finne deg, også hvis du ikke leter etter den. Kjærlighet har mye med flaks og tilfeldigheter å gjøre – og derfor kan den ikke beregnes. Sannsynligheten for at du kommer til å treffe «den rette» (det vil si partneren som virkelig passer til deg, og som gjør at du har det bra) er der. Du vet ikke om det skjer og når det skjer, men du vet at det alltid kan skje.

Om artikkelforfatteren: Elisa Kaiser

Elisa Kaiser er ansvarlig for EliteSingles.no

Les flere artikler skrevet av Elisa Kaiser